De usynlige kontraktene

Som enslig, travel småbarnsmor for noen år siden fikk jeg noen ganger besøk av nabomødre i godt etablerte forhold. Over en kaffekopp diskuterte vi liv, samliv, håp og forventninger som ikke ble innfridd. Det slo meg at jeg ofte var mer fornøyd enn disse mødrene som hadde noen å dele ansvaret med, og dette fikk meg til å gruble. Hvorfor var det slik? Den eneste forklaringen som kunne sies å slå ut til min fordel, var at siden jeg ikke hadde noen partner, hadde jeg heller ingen som kunne provosere eller skuffe meg i hverdagen. Jeg hadde meg selv, og visste hva jeg kunne forvente av dagene.

I alle forhold mellom mennesker finnes det en eller annen form for kontrakt. I arbeidslivet har vi arbeidskontrakter, i ekteskapet en ekteskapskontrakt, osv. I tillegg til dette tenker jeg at vi til stadighet etablerer usynlige kontrakter med menneskene vi arbeider sammen med eller har et forhold til på en eller annen måte. Hvor omfattende disse kontraktene er, varierer fra person til person, og det varierer også etter hva slags forhold det er snakk om.  Det som er felles for disse kontraktene, er altså at de er usynlige, dvs de er IKKE usynlige for den som har laget kontrakten, bare for den andre parten i kontrakten.

Jeg kan komme med et eksempel: Den som kommer først på jobb, stikker innom kjøkkenet og setter på kaffe og tevann. I hennes usynlige kontrakt med kollegaen som kommer senere, står det at denne på sin side har ansvar for å rydde ut av oppvaskmaskinen og gjøre den klar før lunsj. Men hun sier det ikke, og når ryddejobben ikke blir gjort, tar hun den også.  Etter hvert vokser irritasjonen og det blir en litt anspent stemning på kontoret. Kollegaen oppfatter stemningsendringen, men fortstår ikke hva som ligger til grunn for den, siden alt tilsynelatende fungerer knirkefritt.

Tilsvarende kontrakter finner vi mellom leder og ansatt, hos par, blant venner og mellom foreldre og barn. De kan dreie seg om forventninger om oppgaver som skal utføres og hvordan, forventninger om hva som er god omsorg eller hva som ligger i ordet respekt.  Utfordringene oppstår når vi velger å ikke legge disse kontraktene på bordet. Hvis vi i stedet velger å vise dem til hverandre, kanskje forhandler litt fram og tilbake og blir enige om å justere noen punkter, blir det også enklere å innfri den andres forventninger. For hvordan kan jeg innfri når jeg ikke vet hva du venter av meg? Hvordan kan jeg unngå å skuffe deg? Og hvordan kan jeg vite om jeg har gjort en god jobb?

20 thoughts on “De usynlige kontraktene

  1. Egentlig kan du aldri være helt sikker, så sant du ikke eksplisitt blir gjort oppmerksom på det.
    Det er vel der som ellers, man stoler på egne inntrykk, følger intuisjon og «magefølelse» Og spør!!
    Alt for lite spørsmål mennesker i mellom, mange ganger og misforhold og misnøye oppstår.

    Man kan tro man vet og er like fjern som Venus.
    Egentlig sier jeg vel det jeg pleier å si: Snakk med hverandre.

    Ha en fin kveld.:-)

    Lik

    • Hei igjen mormor,

      Hørte en gang en historie om et gammelt ektepar som i alle år hadde delt og spist rundstykker til frokost, hun underdelen og han overdelen. Etter 40 års samliv begynte de å snakke om dette, og hun fortalte at hun i starten av ekteskapet alltid hadde gitt han overdelen fordi det var den beste delen. Han måtte samtidig innrømme at han egentlig likte den underste delen best, men ikke hadde protestert fordi han trodde hun helst ville ha den…

      Lik

    • Takk skal du ha, Ylvalia, Det er det du skriver om også, disse forventningene som er umulig å innfri… La ut blogginnlegget ditt på Facebook i dag og fikk umiddelbar respons 🙂

      Lik

  2. Jeg tror det er lurt å avklare egne forventninger, kanskje før vi avklarer andres, det siste særlig i parforhold. Hvis vi var klare på forventninger og flinkere til å inngå komprimisser ville vi unngått mange konflikter. Ikke minst i forhold til seg selv.

    Lik

    • Hei igjen Lammelåret 🙂 Jeg tror ikke alltid vi er bevisst forventningene våre heller, før de viser seg å ikke bli innfridd og vi oppdager at noe er i ubalanse. . Forventningene er preget av oppvekst, kultur, tidligere erfaringer og forhold, og har basis i de grunnleggende verdiene våre, noen ganger så integrert i oss at vi ikke er klar over dem før de blir «tråkket på». Andre ganger løfter vi dem høyt opp fordi vi «denne gangen ihvertfall ikke skal finne oss i…» og så viser det seg kanskje at rammevilkårene og responsen er helt annerledes enn tidligere…

      Lik

  3. Er som Mormor sier, vi må tørre å spørre, og tørre å gi ærlige svar. Svare det som betyr noe for oss, ikke det vi tror den andre vil.
    Er noen som snakker om «De modige møtene», tror vi trenger flere slike

    Lik

  4. Tilbaketråkk: Kjærlighetens fem språk | fjellcoachen

  5. I mine yrkesaktive dager var det veldig mye snakk om «Overkommunikasjon» VS «Underkommunikasjon». Mht., dette var alskens «konsulenter» drivende uenige om hva som var best eller ikke! Hvordan er ståa idag, du som fortsatt er i bransjen, og nå da «nye koster» og tider hhv. feier, og har gjort sitt inntog? Det er jeg litt nysgjerrig på nemlig 🙂

    Lik

  6. God morgen Starbear, og velkommen tilbake!

    Dette var litt vanskelig å svare på, siden jeg ikke bruker så mye tid på å sondere markedet og sammenligne meg med andre. Det jeg selv har erfart, er at kommunikasjon (og ledelse) er som en bowlingbane. Det spiller ingen rolle hvilken av de to rennene kula havner i, den når ikke fram til kjeglene uansett. Jeg tror på at spilleregler er viktig, men spillereglene er ikke nok hvis hjertet ikke følger med.Den omvendte varianten har Dum Dum Boys beskrevet godt: «Hjertet på rett sted, men hodet var ikke å finne.»

    Vet ikke om dette var svar på det du spør om? 🙂

    Lik

    • Jo, vet du: Pga. lignelsen med bowlingbanen (!) tror jeg faktisk at jeg tok poenget ditt! Slett ikke verst av en «eldre herre i sin beste alde» spør du meg 🙂
      PS: Har nå lagt deg til på blogglista mi, for lettere å kunne følge med på deg ❗

      Lik

  7. Tilbaketråkk: Nå er det nok! | fjellcoachen

  8. Tilbaketråkk: Hjelp, generasjonsskifte på gang…. | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s