Lytt til fornuften i den gales ord

Først et kontrollspørsmål: Er du også slik laget at hvordan du mottar et budskap, avhenger av hvem som sender det? Det er nemlig jeg. Tenk deg et filter, eller et  garn mellom meg og avsender. Jo mer sympati jeg har for avsenderen, jo mer grovmasket blir garnet, og desto mer informasjon og nyanser slipper inn til meg som mottaker.

Det er ikke lenge siden 12. september og kommunevalg, med forutgående valgkamp. Politiske uttalelser  er et typisk eksempel på budskap som påvirker maskevidden hos mottaker. Kommer budskapet fra «rett hold» vil vi lytte, reflektere og nikke gjenkjennende, mens det motsatte er tilfelle når den som snakker har et markert politisk ståsted langt fra vårt eget.

Jeg har definert denne filtreringen av informasjon som et forbedringsområde for egen del. Jeg vil øke maskevidden, og har kommet et stykke på vei allerede. Hvorfor dette er viktig for meg? For det første handler det om både informasjon og kunnskap jeg ellers risikerer å gå glipp av, jeg er jo et nysgjerrig menneske.  For det andre har livet lært meg at folk jeg er uenig med, verken trenger å være dumme eller tåpelige av den grunn, de har bare valgt en annen måte å løse utfordringer på enn jeg ville gjort, valgfrihet er en menneskerett. Kanskje har jeg til og med noe å lære av dem. For det tredje: Det ligger ofte et budskap bak budskapet, kall det gjerne en positiv intensjon. Ei mor som har ligget våken halve natta og ventet på tenåringen som skulle vært hjemme, framstår ofte som sint når han/hun endelig dukker opp, selv om hun egentlig er redd. Og redd er hun fordi hun er glad i denne ungdommen sin, og vil ha han/henne trygt hjem.  Ved å lete etter det «egentlige» budskapet i en ubehagelig situasjon, kan dialogen utvikle seg i positiv retning. Mange konfliktsituasjoner handler egentlig om redsel for å miste noe,  behovet for å bli sett og hørt, og for å bli møtt med anerkjennelse og respekt. I stedet for å melde disse behovene åpent, utvikler vi irrasjonelle reaksjonsmønstre og forsterker konflikten.

«Lytt til fornuften i den gales ord» pleide en tidligere kollega å si til meg. Ved å lytte med nysgjerrighet får vi tilgang på en hel verden med viktig informasjon som hjelper oss å forstå både oss selv og menneskene rundt oss. Det eneste vi risikerer er at denne nye forståelsen forrykker verdensbildet vårt, og at den grinete naboen bare viser seg å være litt ensom og og usikker i møte med folk, men hva så?

12 thoughts on “Lytt til fornuften i den gales ord

  1. Jeg tror jeg har skrevet noe om kommunikasjon og hva dette innebærer av feller.
    Men akkurat nå er ikke hjernen samarbeidsvillig.
    Men alle har et behov for å bli sett og hørt.
    Alle har ulike briller som de leser med, brillene skiftes etter hvert som vi leser (og hører) ulike aktører.
    Naturligvis blir maskevidden større om avsender er likt, kanskje elsket og man stiller seg mer velvillig til budskapet (selv om det bare er rør).
    Det er vanskeligere å lære eller høre/se hva en man ikke liker sier/skriver og om man skal høste lærdom kan det bli kritisk.
    Vi kommer med hver vår bagasje og leser med våre fargede briller, Dermed kan vi tolke inn meninger og budskap som ikke finnes der.

    That’s all Folks. Som er avslutningvignett i en eller annen animasjonsserie.
    Kommer tilbake, når hjernen og jeg befinner oss på samme sted.

    Ga en fin dag 🙂

    Lik

  2. Hei mormor,
    Til å være på hvert deres sted, synes jeg du og hjernen din samarbeider godt! Det er nettopp slik du skriver. Noen ganger opplever jeg å møte motstand fra mennesker som jeg opplever at lager begrensninger for meg. Etter hvert har jeg oppdaget at disse begrensningene ligger like mye i meg selv, og måten jeg møter disse menneskene på. For jeg har fortsatt mange valgmuligheter for hvordan jeg skal takle motstanden jeg møter. Skal jeg gå til krig? Skal jeg akseptere tingenes tilstand? Eller skal jeg spørre meg selv hvilke muligheter som ligger i det jeg opplever nå?
    Riktig god natt!

    Lik

  3. I dag har jeg fått oppfriskning i Robert Cialdinis prinsipper. Blant annet:
    Hvordan jeg oppfatter et budskap/situasjon påvirkes av hva jeg har blitt presentert for forut.
    Hvis jeg liker den som snakker til meg er jeg mer mottakelig for å lytte og være enig, enn om jeg ikke liker personen.
    Ganske interessant:-)

    Lik

    • Hei Heidi! Interessant ja, og tankevekkende. Både for den som lytter, og den som blir lyttet til. Jeg var på et folkemøte i hjemkommunen min for noen år siden. En mann reiste seg opp og stilte kritiske spørsmål til politiske disposisjoner, og det ble helt taust i salen. Spørsmålene han stilte var relevante og viktige, men det var feil person som stilte spørsmålene. Jeg formelig så hvordan folk trakk øreklaffene ned i det han åpnet munnen..

      Lik

  4. Det er mer interessant å forsøke å forstå hvorfor personen mener det han gjør enn å lytte til selve budskapet. Budskap er interessant dersom senderen av det har en posisjon som fordrer enveiskommunikasjon, men ikke har til hensikt toveiskommunikasjon. Å lytte til taler er ofte lite interessant fordi jeg blir en passiv mottaker og senderen av budskapet bestemmer hva jeg får høre (selv om han ikke kan styre hva jeg legger vekt på).

    I en samtale er det et større utviklingspotensiale og mulighet for å lære om den andres livsverden. Det er spennende å få innsikt i andre verdensforståelse.

    Ting er som regel ikke bare slik de ser ut. Ofte ser vi mer av oss selv enn den andre hvis vi ikke titter godt etter eller tar oss tid til å lytte.

    Ps!
    Takk for award, det var hyggelig!
    Svaret ligger her:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/19/blog-award-fortell-om-deg-selv/

    Lik

    • Takk for innlegget ditt, tror jeg har nevnt en gang før at ordet re-spektere betyr å se en gang til. og det er det du også oppfordrer til :-). Jeg har ikke tenkt på ordet budskap slik du beskrivet det før, men det kommer jeg til å gjøre heretter. Da minstejenta var 3åring (en høyst talefør sådan) kom hun hjem fra barnehagen og spurte: «Hvorfor biter og slår «Stine» (2år)?» Jeg prøvde å forklare at «Stine» kanskje ikke hadde så mange ord som henne, og derfor brukte andre metoder for å si fra, «for når du blir sint så sier du jo mange sinte ting». Jeg ble ganske stille da 3åringen svarte: «Men det sier jeg jo bare fordi jeg egentlig er lei meg og vil ha kos.»
      Enn om vi mennesker kunne hatt med oss denne innsikten gjennom livet..

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s