Drømmens egentlige funksjon

Jeg er blant de mange som har postet et Steve Jobs sitat på facebook-veggen min denne uka:

‎

«Your time is limited, so don’t waste it living someone else’s life. Don’t be trapped by dogma – which is living with the reasons of other people’s thinking. Don’t let the noise of others’ opinions drown out your inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary»

Jeg lytter gjerne til CC Cowboys. «Kom igjen, vi står i nærheten av en drøm», og attpå til hører jeg til ei yrkesgruppe som lever av å bistå folk i å realisere drømmene sine. Men hva er drømmens egentlige funksjon? Har drømmen først en verdi i det øyeblikket den realiseres? En venn av meg har nettopp denne holdningen til drømmer, bortkastet tid hvis de ikke er realiserbare.

Jeg har lyst til å gjenfortelle en historie fra Alkymisten av Paulo Coelho slik jeg husker den (lest for en del år siden): Hovedpersonen (vår helt) kommer fram til en by og tar seg arbeid hos en glasshandler med nedstøvede vinduer og gjenstander, og lite besøk. Glasshandleren har en stor drøm i livet, å dra på en pilgrimsreise til Mekka, men han har ikke råd. Vår helt bretter opp ermene, vasker rundt hele butikken så glassene skinner, og tiltrekker seg kunder i hopetall. Snart har glasshandleren økt omsetningen så mye at pilgrimsreisen er en reell mulighet. Han reagerer med sorg og sinne på den ytre påførte endringen i livet sitt, for hvis han reiser til Mekka, hva har han da å drømme om etterpå?

Jeg tror at drømmer fyller ulike funksjoner, og at hver drøm har en egenverdi uansett hvilken funksjon den fyller. Noen mennesker bruker drømmer som mestringsstrategi for å overleve hverdagen, de lager seg en trygg og harmonisk verden de kan søke tilflukt i ved behov. Andre har drømmen som en motvekt, eller en bekreftelse på at vi er en del av en større sammenheng. I dag har jeg snakket lenge med en slik person, der drømmen handler om global endring, mens aktiviteten handler om å legge stein på stein i sitt konkrete  prosjekt. Den globale drømmen er en sterk drivkraft, og bidrar til tålmodighet og fokus i det konkrete arbeidet. Og skulle han ikke nå målet, har drømmen uansett gitt mening til livet.

«Kjære jeg har tenkt litt, tenkt litt på det du sa. La oss pakke det vi har og dra. Finne oss et sted ved havet, eller foten av et fjell. Kanskje kan vi leve litt av det vi dyrker selv» synger CC Cowboys. Det er viktig å gi oss selv lov til å drømme om det livet vi har lyst til å leve. Både fordi drømmen er noe å strekke seg etter, og fordi, inni den drømmen er det noe viktig, noen verdier som vi skal pleie og ta vare på, selv når det synes langt fram. Kanskje er det mulig å ta vare på disse verdiene på andre måter også, akkurat her og nå, i det livet vi lever?