Husk å takke for følget!

Som coach hender at jeg møter mennesker som ønsker hjelp til å kvitte seg med en egenskap eller et reaksjonsmønster de ikke opplever seg tjent med. Det kan for eksempel dreie seg om manglende sinnemestring, angst for avvisning eller redsel for å bli styrt.

Jeg tenker at dette er reaksjoner vi på en eller annen måte har hatt bruk for en gang. Ta for eksempel redselen for å bli styrt. Noen ganger fører den til merkelige, irrasjonelle reaksjoner av typen: «Hvis du vil, vil ihvertfall ikke jeg». Alle som har barn,eller har vært barn for den del, kan kjenne igjen ønsket om å bestemme selv, velge motsatt, ja rett og slett markere seg. Jeg kjenner ungdommer som nærmest føler seg programforpliktet til å si nei i det øyeblikket mor eller far foreslår leksetid, noe som er en helt naturlig del av frigjøringsprosessen fram mot et selvstendig voksenliv. Det de ikke ser, eller ihvertfall ikke klarer å ta inn over seg, er at de likevel lar seg styre. «Nei»et er ikke et selvstendig valg ut fra rasjonelle kriterier og hva de er best tjent med, men et styrt valg ut fra behovet for å være i opposisjon. Like fullt er denne type reaksjon en nyttig verktøy i arbeidet med å frigjøre seg fra foreldregenerasjonen, finne sin egen vei og gjøre sine egne erfaringer.

Problemet oppstår når vi fortsetter å reagere på samme måten også i voksenlivet, Den refleksstyrte opposisjonen har liten positiv effekt både i parforhold og arbeidsliv, fordi målet her er å bygge noe sammen, ikke å rive oss løs. Vi kan se og forstå det, men likevel, det er ikke alltid like lett å bryte et mønster. Uønskede reaksjoner kan også føre til selvforakt, fordi den rasjonelle delen i oss vet at vi kan bedre enn dette.

Jeg tror det er viktig å erkjenne følelsene som styrer reaksjonene våre. Reaksjonene er etablert av en grunn, og har gjerne som formål å beskytte oss, for eksempel mot å bli styrt mot vår vilje. Men noen ganger er det også viktig å takke for følget: Som reaksjon har du gjort nytten din, takk skal du ha, men nå er jeg inne i en ny fase og vil gjerne reise videre alene. 

God tur videre i livet!

18 kommentarer om “Husk å takke for følget!

  1. fjellcoachen

    Hei Heidi, takk for at du kommentere innlegget mitt :-). Jeg tror du har rett i det du sier. Det er ikke alltid mottakeren av et budskap evner å se bak det som blir sagt og gjort, og faren for at situasjonen går i lås, er absolutt til stede, Noen ganger er det også en vei å gå fra å innse at det jeg sa og gjorde kanskje ikke var så lurt, til å finne og ta i bruk gode alternativer i tilsvarende situasjoner.

    Liker

  2. heidi hagesveen hagen

    Hei Hedvig! Jeg tenker at en følelsesmessig reaksjon er nesten som en kroppslig allergisk reaksjon jeg 🙂 Akkurat som kroppen fort kjenner igjen det du er allergisk imot og reagerer spontant (og ofte sterkere enn tidligere)….slik er det også når vi utsettes for situasjoner som tidligere utløste en følelsesmessig reaksjon hos oss…..eller bare det er noe som minner om en slik situasjon. Følelsene våre husker…men i negative tilfeller er de dessverre av og til litt vel «hårsåre» og setter inn en veldig respons på noe vi egentlig ikke trengte reagere slik på…. Da er det nok lurt å si takk for følget ja 🙂 …..men hvis det derimot skaper en god følelse kan den godt være følgesvenn leeeeenge! 😀

    Liker

    1. fjellcoachen

      Hei igjen Heidi! I coaching snakker vi om positiv og negativ ankring. Tenk deg hver opplevelse som et snøre/anker ned i en dam full av minner. Tidligere sammenlignbare opplevelser hekter seg på, og vips, så er vi i gang igjen.. Musikk er for eksempel et sterke anker, andre ankre kan være stemmebruk, ordvalg og bilder. Og som du sier, noen av disse ankrene kan vi godt ta vare på lenge, og gjerne bevisst forsterke også 🙂

      Liker

  3. mormor

    Det er vel slik vi trener på å bli voksne og selvstendige, men det finnes dem som aldri kommer ut av vanen med å opponere, uansett.

    Jeg likt den siste sekvensen «Som reaksjon har du gjort nytten din, takk skal du ha, men nå er jeg inne i en ny fase og vil gjerne reise videre alene. »
    For vi må alltid reise videre alene, selv i tosomhet.

    Ha en fin natt :-).

    Liker

    1. fjellcoachen

      Hei igjen mormor,
      Selv tosomheten kan være ensom, og uansett har vi (og skal ha) vår innste grind. Opposisjonen er en viktig ressurs, så lenge vi selv har styring på når og hvordan vi bruker den, eller så lenge den er et middel og ikke selve målet. Å være selvstendig i et fellesskap er en krevende øvelse. Behovet for å forstå hvorfor noe er viktig/lurt, og evnen til å stille kritiske spørsmål er nyttige egenskaper på veien.

      Liker

      1. mormor

        Noen av oss lar bare livet vederfare oss, uten noen refleksjoner eller reaksjoner. Det blir vel en smule feil?
        Da vil man neppe oppnå å komme tilklarhet i eget liv, for ikke å snakke om å se andre.

        Fin dag ønskes deg 🙂

        Liker

        1. fjellcoachen

          Oi, nå måtte jeg inn og regulere innstillinger for antall nivåer i en kommentartråd, det er et godt tegn! Målet med å blogge er nettopp å skape engasjement, få respons på egne tanker og erfaringer, og få utvidet egen horisont gjennom tilbakemeldinger og innspill.
          Jeg følger deg på tankerekka di, rent bortsett fra at jeg vegrer meg for å si at andre menneskers måte å leve sitt liv på, er en smule feil, selv om den måten vil være feil for meg. Å ta grep om eget liv er en krevende øvelse, og tiden for det kommer når man er klar. Min erfaring er at jeg først fant ut hvordan jeg IKKE ville ha det før jeg ble klar over hvordan jeg ville ha det. I første fase kom reaksjon/oppisisjon inn som naturlige element, deretter var det tid for byggefasen. Stein på stein. Riktig god dag til deg også, her skinner sola :-).

          Liker

          1. mormor

            Mente ikke at det var feil, men at man «surfer ovenpå» eller bare lar livet være en bølge som skyller over. Uten at det skaper misstemning, ønske om endring eller kvaler av noen art.

            Som en eller annen skrev.» Livet er ikke for amatører.»
            Jeg tror ingen er «proffe» i eget liv. Vi kan se på, vurdere, justere og revidere alt vi orker. Likevel er vi amatører.

            Vakker solskinnsdag til deg 🙂

            Liker

  4. Starbear

    Takk for visitasen på http://www.starbear.no/bear 🙂 Har svart deg der vett’u, så du får stikke innom å se ❓
    Ellers interessante refleksjoner du gjør deg i innlegget her, og temaet gjelder i minst like stor grad voksne som barn, særlig voksne som ikke uten videre finner seg til rette i et konformt A4-liv. Da fremtvinges automatisk en form for opposisjon mot det «oppleste og vedtatte», fordi de som ikke er konforme A4-mennesker ikke føler seg vel med det.
    JEG vet, da jeg er pent lite A4 for å si det pent 🙂

    Liker

    1. fjellcoachen

      Heia Starbear, vi har vel en rem av huden alle, alt etter hvilke situasjoner vi havner i, jeg vet ihvertfall hva som trigger meg. Har blant annet en sterkt utviklet allergi mot «Du er jo sånn»-kommentarer, og ei klokketro på at vi kan gjøre verden til et bedre sted gjennom oppriktig interesse og åpne spørsmål. Da vil det også automatisk bli mindre av det som er «opplest og vedtatt».

      Liker

  5. Kamelryttersken

    Tror det er bra å si Takk for i dag, vi snakkes. For når vi avslutter en samtale, vil den være begynnelsen på den neste. Og da vil bi begynne med å hilse hverandre og fortsette der vi slapp sist vi snaktes. Enten det nå var i går eller for ti år siden

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om faglighet og klatrestativ

    Liker

    1. fjellcoachen

      Heia Kamelrytterske, og takk for at du stikker innom:-) Mener du at reisefølget ikke bør avvikles fullstendig, men at det bør være mulighet for å koble seg på igjen hvis behovet skulle dukke opp på ny?

      Liker

      1. Kamelryttersken

        Satt og tenkte litt på det om jeg var litt på siden når jeg skrev ovenstående. Og det var jeg visst 😦
        Er det snakk om følelser eller mennesker man ikke har bruk for videre framover, da sier man «Takk for følget». Men i det daglige, når vi er ferdig for dagen og skal gå hvert til vårt, da er et «Takk for i dag» en god måte å forberede neste dag/samvær.

        Liker

  6. Tilbaketråkk: Jeg vil ikke! | fjellcoachen

  7. Tilbaketråkk: Hva er din personlige strategi? | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar