Hva mener du, skal jeg stå og rope til dem?

Dette spørsmålet kom fra en leder.  Han  begynte å bli sliten av folk som stadig tok seg friheter, og jeg hadde dristet meg til å ta opp tema som grensesetting og tydelig kommunikasjon.

Der og da gjorde jeg en viktig oppdagelse når det gjelder grensesetting og hvorfor det er vanskelig. Eller rettere sagt, mange års erfaring kom plutselig opp til bevisstheten og meldte seg til tjeneste.

Det hele dreier seg om begrepet «allminnelig folkeskikk». Den alminnelige folkeskikken ligger i oppdragelsen vår,  i kulturen vår og i arven vi har fått med oss. Vi vet intuitivt hva vi kan og bør gjøre i ulike situasjoner, vi forholder oss til korrigeringer og vi søker bekreftelse. Vi er godt utstyrt med verktøy  til å takle de aller fleste situasjoner innenfor denne ramma.  Og – dette er viktig – vi har en forståelse av at denne «allminnelig folkeskikk» ramma er noe vi deler med folk flest.

Men hva hvis en arbeidstaker eller kollega bevisst eller ubevisst trår utenfor denne ramma, og ikke innretter seg? Da kan det fort bli ubehagelig på flere måter. Ei utfordring er at mange ledere da plutselig står uten verktøy, fordi hele verktøyskrinet deres er basert på aktiviteter innenfor folkeskikkramma. Når du er vant til å utøve ledelse basert på tillit, kan det være direkte smertefullt å innføre kontrollrutiner overfor enkelte  arbeidstakere eller et arbeidsmiljø. Og å håndheve konsekvenser ved uønsket atferd koster fort både nattesøvn og annet. Fordi rollen er ny, rollemodellen ukjent og selvbilde/identitet blir utfordret. Hvem vil jeg være som leder? Og hva gjør jeg når situasjonen krever noe annet av meg enn den jeg ønsker å være?

Å ta grep om slike situasjoner krever i første rekke at du erkjenner hva som skjer med deg og hvorfor du opplever situasjonen som ubehagelig. Deretter handler det om å definere hvordan du som leder VIL  ha det. Prosessen videre byr på  mange mulige veier, som på hvert sitt vis kan skape uventede resultat og nye mestringsopplevelser.

2 thoughts on “Hva mener du, skal jeg stå og rope til dem?

  1. Det du skriver om her er utrolig interessant..og ikke minst vanskelig. Hva gjør det med oss når det vi oppfatter som vanlig folkeskikk ikke følges?
    Hva når vi er tomme for verktøy og tomme for argumenter?

    Vi har alle blinde felter. Vi kan tro at vår måte å oppføre oss på er fornuftig og grei, men det er ikke alltid det er slik. Jeg tenker da at det å få se situasjonen utenfra er nyttig. Ikke bare for lederen men også for de ansatte som er involvert i det som er utfordrende. Forumteater er en kjent metode å gjøre dette på. Ellers er det å bytte roller i en iscenesettelse også noe som kan gi begge parter mulighet til å se utfordringene og situasjonen fra flere vinkler.

    Noen tanker på en sen lørdagskveld 🙂

    Lik

  2. Ja det handler om å bryte mønstre, og gjennom det bidra til endring. Utfallet av slike prosesser kan i beste fall være ny læring og nye muligheter for alle parter, andre ganger kan prosessen bære mer preg av en ryddejobb og et påfølgende brudd. Uansett er det viktig å ta initiativ til endring når noe ikke fungerer som det skal.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s