Det er flom i fjellregionen, noen veier er stengt for en dag eller to for å unngå unødig belastning, andre har reist med vannmassene og er stengt på ubestemt tid. Jorder er forandret til innsjøer, og parkeringsplasser et eldorado for barn som elsker å hoppe i søledammer. Sindige som vi er i denne delen av … Fortsett lesing »
Tagged with familie …
Det verste er ikke at hun er slem, men at hun er snill også…
Denne kommentaren falt for lenge siden. Jeg lyttet og tenkte: “Hva er det egentlig du prøver å si nå?” Det kom fram at vedkommende snakket om en person som vekslet mellom å være varm og omsorgsfull i et øyeblikk, for så å komme med uventede stikk eller bakholdsangrep i neste. Etterhver kom de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. … Fortsett lesing »
En liten kamel til frokost?
Er du av dem som rett som det er spiser små kameler til frokost? Eller hender det at du ser deg tilbake og oppdager at du faktisk har spist en hel, stor kamel det siste året, bare at hver bit har vært så liten at du ikke har lagt merke til det før nå? Jeg snakker ikke om den vesle … Fortsett lesing »
En bitteliten svipptur til Sør-Afrika
Fjellcoachen har vært en bitteliten svipptur til Sør-Afrika, som gjesteblogger hos Afrikari. Her er innlegget: http://afrikari.wordpress.com/2013/05/05/avstandsforhold-mamma-gjesteblogger/
Pappa i oktober – Anne Fjellro gjesteblogger
Å delta på skrivekurs fører mye positivt med seg, blant annet gleden over å kunne tilbringe 4 dager med andre mennesker som er levende opptatt av ord, språk og bøker, mennesker som finner en indre mening i både å lese og å skrive. En av dem jeg var så heldig å bli kjent med, er … Fortsett lesing »
Hva med litt entusiasme?
Jeg får henne ikke ut av hodet. Toget fra Skien var overfylt allerede på Asker, jeg fant det eneste ledige klappsetet i midtgangen der dørene går opp og igjen på hvert stoppested, og belaget meg på ei lang togreise i nordgående retning. På Lysaker kom hun på, det vil si: Hun sprengte seg hesblesende inn … Fortsett lesing »
Med livet foran oss
Påsken er over, hverdagen har innhentet meg og jeg savner litjmor allerede. Jeg savner smilet hennes med de to hvite tennene midt i, og gråten fordi den tredje og fjerde er på vei. Jeg savner ansiktet hennes som stråler opp og armene som vifter ivrig når jeg kommer inn i rommet. Jeg savner fortvilelsen hennes … Fortsett lesing »
Så rart..
Så rart.. jeg som er så glad i å skrive, men så kommer ikke ordene ut. Kanskje er hodet tomt for ord, eller kanskje bare “closed for reconstruction” som Paal Leveraas så fint beskrev tenåringstida her om dagen? Eller kanskje trenger jeg påskeferie. En slik en med akkurat passe lange skiturer, godt selskap, varm kakao, … Fortsett lesing »
Hvem eier problemet?
En gang i blant får jeg spørsmål om jeg tar på meg coaching av tenåringer, et spørsmål jeg oftest svarer nei på. Om jeg ikke liker tenåringer? Klart jeg gjør, det er en fantastisk alder, ei brytningstid der alt kan skje og livet står uprøvd foran dem. Det er også ei løsrivningstid, en prosess som … Fortsett lesing »
Ballen er kastet
Sju kolleger litt ubekvemt plassert i ei snøfonn, og en fotograf i front som gjør sitt beste for å hente fram de mer lekne sidene våre. Jeg ser tegninga, bøyer meg ned, henter opp litt snø og former en løs snøball. Deretter sikter jeg på skuldra til kollegaen ute på venstre flanke, og kaster. Det … Fortsett lesing »
