Tid for stillhet?

Tid for stillhet

Jeg har akkurat lest med gjennom c’est la vie’s blogginnlegg Time for Quiet om introverte menneskers behov for tilbaketrekning og hvordan det kan gjøre en integreringsprosess vanskeligere. Jeg tenker at menneskers forskjellighet alltid har bydd på, og alltid kommer til å by på utfordringer i sosiale sammenhenger, enten man har vokst opp sammen eller man står i ferd med å tilpasse seg en helt ny kultur. Blant annet husker jeg to små søstre noen år tilbake på en lekeplass der de så et par andre barn de godt kunne tenke seg å leke med. Den yngste gikk rett bort til dem og presenterte seg med navn og alder, og fortsatte like godt med «.. og dette er søstera mi, hun er sju år og sjenert.» Sjuåringen fant det nødvendig å komme på banen, hun sparket litt i grusen og korrigerte raskt: «Sju og et halvt!».

I voksen alder har jeg vært på venninnebesøk i ulike hjem, og hos ulike par. Noen steder har paret en felles forståelse av at de begge har besøk, andre steder er det hun som tar imot besøket, mens han driver med sitt, gjerne i samme rom eller i naborommet, han hilser såvidt og trekker seg tilbake. Det samme opplever jeg i hjem med halvvoksne barn, hos noen er barna en naturlig og integrert del av samværet når det kommer besøk, hos andre lever de sitt eget introverte liv uavhengig av voksne som kommer og går.

Jeg tror det er viktig å respektere alenetid og stilletid som behov hos andre mennesker, uansett alder, og uansett om vi selv ville taklet slike situasjoner annerledes. Å trekke seg tilbake handler ikke nødvendigvis om manglende respekt for andre som er til stede, men heller om å ta ansvar for seg selv og sin egen energi. Min erfaring er at ved å gi aksept for andres tilbaketrekningsbehov, vil jeg i neste runde få positivitet tilbake.

På et arrangement tidligere i uka stilte kursholdene følgende spørsmål: «På en skala fra 1 til 10, hvor flink er du til å holde avtaler med deg selv?»  Når du har satt av en kveld eller en lørdag formiddag til egne behov, og det dukker opp et annet ønske fra jobben, venner eller familie, hva gjør du da? Hvordan ivaretar du dine egne behov for stillhet, refleksjon eller fordypning? I svaret på disse spørsmålene ligger også årsaken til hvorfor det er viktig å verdsette de som evner å ta dette ansvaret for sin egen del.
De er gode rollemodeller :-).

About these ads

8 thoughts on “Tid for stillhet?

  1. Jeg liker utsagnet om å tåle seg selv.
    Noen gjør det, på godt og vondt, andre ikke.

    Du skriver: «Å trekke seg tilbake handler ikke nødvendigvis om manglende respekt for andre som er til stede, men heller om å ta ansvar for seg selv og sin egen energi.»

    JA og amen. Men siden vi skal ha det så forbasket koselig bestandig, blir dette behovet for stilletid og alenetid ofte sett på som unødig og rart. Det kan vel komme av at mange lever i hver sin sone (tror jeg har skrevet noe om denne segregasjonen i samfunnet) på dagtid og i arbeidstiden og strever nesten vettet av seg for å fremstå som «likandes og sossial» i selskapelige sammenhenger. Dermed kan det likefrem bli oppfattet som en fornærmelse om man «melder seg ut og ikke deltar». Nå ble dette et sidespor i forhold til det du spør om.

    “På en skala fra 1 til 10, hvor flink er du til å holde avtaler med deg selv?” Da kommer strevet for mitt vedkommende, rett og slett fordi jeg ikke lager så mange avtaler med meg selv. Når man lever i en tosomhet, som tillater tilbaketrekking og gir rom for den andre, blir det ikke vanskelig å finne tid og rom for seg selv, om og når man vil.

    Dypest sett handler det vel om å gi hverandre både tid og rom. For det trenger man. Alltid.

    Hm.
    Så festet jeg meg ved noe annet, men det kommer jeg nok tilbake til, tenker jeg .
    Ha en fin kveld :-)

  2. Kanskje du rett og slett er en av disse gode rollemodellene, mormor? Jeg er opptatt av tid og rom for tida, kanskje fordi jeg opplever at dette temaet er vanskelig for mange.. Nyt fredagskvelden!

  3. Det er så mye som er viktig, vi skal ha tid til både tilpasning til arbeidslivet, skole osv, tid til stillhet, alenetid, tid til fellesskap og til hverandre, tid til å være venn. kjæreste. foreldre, barn av foreldre, tid til å lære, tid til å dele, og ikke minst tid til bare å være… Noen ganger er ikke 24 timer nok.. Da er det viktig tenke gjennom ikke bare kortsiktige valg for å få det til å gå rundt her og nå, men hva som fungerer på lang sikt. Tror det var det jeg hadde i tankene da jeg skrev innlegget.

  4. Har alltid vært av de som trengte mye alenetid, og som stortrives i eget selvskap. Dette har i perioder av livet vært utfordrende, særlig med andre mennesker tett på, som tvert imot sier de trives best i det tette.
    Nå lever jeg i god tosomhet, hvor vi begge trenger gode porsjoner med alenetid. Det er flott, og sammentiden blir desto bedre, når den balanseres av alenetiden.

  5. Likte oret «selvskap» :-) Jeg var også slik som barn, så har jeg hatt en ultrasosial voksenperiode, og har nå funnet igjen gleden over alenetid, og skapt rom som gjør det mulig.. Det oppleves verdifullt, slik som du beskriver det også :-).

  6. Hehe, morsom historie om søstrene… Jeg var også såkalt sjenert da jeg var liten, det går bedre nå, jeg er liksom ikke redd fremmede lenger. Men jeg trenger mye alenetid, ellers blir jeg grinete rett og slett. Derfor var det godt å lese boken Quiet (som selvsagt anbefales alle som er som oss!), ettersom forfatteren henviser til mye interessant forskning om temaet som viser hvor viktig det er å respektere disse alenebehovene, ja, akseptere oss selv, rett og slett.

    Når du skriver «Jeg tenker at menneskers forskjellighet alltid har bydd på, og alltid kommer til å by på utfordringer i sosiale sammenhenger, enten man har vokst opp sammen eller man står i ferd med å tilpasse seg en helt ny kultur» så nikker jeg enig. Og tenker samtidig at det er dette som er mangfold, ikke bare forskjellig hudfarge og ulike kulturer. Vi har også ulike personligheter, og den dagen vi prøver å være noen andre enn den vi er, går det gjerne litt galt.

    Veldig hyggelig at du ble inspirert av bloggposten min til å skrive dette forresten. Fortsatt god helg av det som er igjen av den!

    • Takk skal du ha for tilbakemeldingen din! Jeg fascineres av mangfoldet, tror det er derfor jeg blogger også, for å bidra til bevisstheten om at de fleste saker kan oppleves fra flere vinkler og håndteres tilsvarende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s